Prosjektet er en utstilling og et samarbeid mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), Arkitektur og Designhøgskolen i Oslo (AHO) og Design og Arkitektur Norge (DOGA) om å utforske fremtidsscenarier gjennom strategisk bruk av design.
Under utstillingen fikk besøkende oppleve fire versjoner av livet i 2040 gjennom digitale tjenester, designede gjenstander og levde situasjoner. Gjennom å oppleve og utforske forskjellige situasjoner, opplevde besøkende hvordan fremtiden kan se ut og hva som står på spill for innbyggerne i Norge 2040.
KMD har basert scenarioene på noen sikre drivkrefter, ting vi er ganske sikre på kommer til å skje og som vil påvirke det norske samfunnet. Men i scenarioene finner vi også to usikre drivkrefter; tillit og grad av endring i offentlig sektor. Download the KMD Report
Fordi vi ønsket å belyse innbyggernes opplevelser, så vi på hvilke tjenester de ville møte i hver situasjon, og hvordan disse kunne utformes på en måte som tok opp viktige spørsmål i hvert scenario.
Vi brukt en metode vi har utviklet på AHO kalt "fremtidens fasettering” og designet nyanser av fremtidens tjenester og opplevelser. Metoden gjøre det mulig å oppleve scenarioene i dag - og gir oss mange forskjellige innblikk i hvordan livet kan oppleves i fremtiden.
Studenter: Hanna Øfsti, Erlend Grimeland, Elias Olderbakk, Aurora Fiveland, Geir Atle Hustoft, Alvilde Jerpseth, Fredrik Just, Anna Endal, Thomas Wang Johannesen, August Eriksen, Jonas Vetlesen, Shengwen Lin, Martin Bøckman, Vegard Hartman, Julie Sandvoll, Joakim Kallestad, Bedannita Mukherjeem Elena Wong &. Xinglin Gao
Forskere og lærere: Einar Sneve Martinussen, Aleksandra Z. Fischer, Ted Matthews, Mosse Sjaastad & Kai Reaver
Design og Arkitektur Norge (DOGA): Benedicte Wildhagen
Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD): Nina Morrison, Anja Gjærum, Hanne Cecilie Bjørka & Kristin Haugse (Rambøll)
Halogen: Adrian Paulsen
Scenario 1 : "Spranget" - Høy tillit og høy grad av endring
I Nordic Green Data jobber de ansatte med etisk lagring og håndtering av data - noe som er en krever høy, tverrfaglig kompetanse. Her møter vi tema som tillit og data - hvor vi får se hvordan Norge kan være en viktig aktør i etisk, klimavennlig datalagring.
Dette scenarioet viser hva som er mulig når tillit er en ressurs for næring og samfunn, og endring er innbyggerorientert. Men her blir det også tydelig at et slikt samfunn er krevende både på et overordnet nivå og ikke minst for de enkeltindivider som faller utenfor de høye forventningene til kompetanse og deltakelse.
Scenario 2 : "På kjente stier" - Høy tillit men lav endring
Scenarioet er karakterisert av at offentlige tjenester tilbys i ulik kvalitet på grunn av den lave endringsgraden. Folkets forventninger blir stadig vanskeligere å oppfylle, men de fleste innbyggerne er generelt fornøyde med tjenestene de tilbys.
En lokal kafé i den lille bygda Lyndal er vår tolkning av dette scenarioet. Det er et høyt tillitsnivå mellom innbyggerne, og mellom innbygger og det offentlige. I dette scenarioet opplever innbyggerne også en høyere tillit fra det offentlige til innbygger, noe som betyr at de i større grad stoler på at innbyggere kan ta seg av oppgaver i samfunnet. Innbyggere og organisasjoner kan gjennom frivillighet ta på seg oppgaver hvor de selv er med på å tilby tjenestene på vegne av det offentlige gjennom digitale plattformer.
Scenario 3: "Bakpå" - Lav tillit og liten endring
Scenarioet er preget av at alle initiativ til endring er for små og kommer for sent. Internettøkonomien har endret verden, felleskapet er svekket, og langt flere enn før har falt utenfor. Fremtiden er usikker og stadig skiftende prioriteringer og manglende kapasitet gir lav endringsevne i offentlig sektor.
Hvordan vil det oppleves å etablere en familie i et Norge der tilliten er lav og endringene går sakte?
Det helautomatiserte “Senter for Oppvekstplanen” er vår tolkning av dette scenarioet. For å sørge for mest mulig forutsigbarhet for offentlige utgifter, må alle gravide par hit for gjennomgå en obligatorisk planlegging av barnas første 18 år. Her får vi oppleve hvordan mangelen på tillit og behovet for langsiktighet fører til at alt det offentlige tilbyr er basert på kostnad og effektivitet, ikke tilpasset individuelle behov og ønsker. I dette samfunnet er det systemet som er i fokus, og alt er designet for at systemet skal fungere så effektivt som mulig, uten tanke på at innbyggere opplever frustrasjon og usikkerhet.
Scenario 4: "Spredning i laget" - Lav tillit men høy endring
Hvordan ville det kan være å være tenåring i et Norge med lav tillit og høy grad av endring?
Her får vi et innblikk i hverdagen til 17 år gamle Leah i 2040. Vi er på Leahs ungdomsrom og opplever noen av tjenestene og faktorene som spiller inn når en 17-åring prøver å planlegge for hverdag, jobb og fremtid. Vi ser hvordan lav tillit i samfunnet påvirker framtidsutsikter. For eksempel gjennom hvilke utdanningstilbud Leah får tilgang til basert på hennes tillits-skår. Og vi ser hvordan uregulerte digitale plattformer gjør at en ikke har så gode arbeidsforhold som i dag - det er mye uforutsigbarhet og stress. Vi ser hvordan uregulert deling av personopplysninger gjør det vanskelig å holde kontroll over hvem som eier hva og hvem som bruker data for å påvirke valgene Leah tar.
Fordi fremtiden er mer usikker og faktorer som økonomi og personlige egenskaper ligger til grunn for hvilke muligheter hun har, blir Leah utsatt for mer press og usikkerhet enn tenåringer i dag. Hun vet at hun ikke har de samme mulighetene som andre, og forskjellene i samfunnet kjennes på kroppen. For Leah er det framtida som står på spill.
Prosessbilder
